Bokmålsordboka
enerett
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en enerett | eneretten | eneretter | enerettene |
Etymology
jamfør rett (2Senses and Example Sentences
rett som bare én person, ett firma eller lignende har til å drive en bestemt virksomhet;
Example
- forbeholde seg enerett til;
- ha enerett på å selge noe