Bokmålsordboka
ærend
noun neuter
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| et ærend | ærendet | ærendærender | ærendaærendene |
Etymology
norrønt erendiSenses and Example Sentences
Set phrases
- ens ærendutelukkende for én ting
- hun reiste til hovedstaden ens ærend for å gå i konfirmasjon
- et nødvendig ærendbrukt om å gå på do
- han måtte som regel opp i et nødvendig ærend i løpet av natta