Bokmålsordboka
førsterett
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en førsterett | førsteretten | førsteretter | førsterettene |
Senses and Example Sentences
rett (2, 1) foran andre;
prioritet
Example
- ha førsteretten til noe