Bokmålsordboka
drill 2
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en drill | drillen | driller | drillene |
Etymology
i nyere betydning fra engelsk, opprinnelig fra nederlandsk; samme opprinnelse som drill (1Senses and Example Sentences
- koordinert bevegelse til musikk der en svinger en stav i takt med musikken;jamfør drilljente, drillkorps og drillstav
Example
- konkurrere i drill;
- drive med drill
- som etterledd i ord som
- korpsdrill
- sportsdrill
- innøving eller framvisning av rutinemessige militære ferdigheter;
Example
- troppen trener på drill og marsjering;
- en oppvisning som viser vanlig drill på 1800-tallet