Bokmålsordboka
divergere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å divergere | divergerer | divergerte | har divergert | diverger! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| divergert + noun | divergert + noun | den/det divergerte + noun | divergerte + noun | divergerende |
Etymology
av latin di- og vergere ‘helle, skråne’; jamfør di- (2Senses and Example Sentences
- avvike, være ulik
Example
- forklaringene divergerer på flere punkter
- brukt som adjektiv
- ha divergerende oppfatninger
- i matematikk, om to rette linjer: fjerne seg mer og mer fra hverandre jo mer de forlenges;om rekke: være divergent;motsatt konvergere