Bokmålsordboka
distansere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å distansere | distanserer | distanserte | har distansert | distanser! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| distansert + noun | distansert + noun | den/det distanserte + noun | distanserte + noun | distanserende |
Pronunciation
distanseˊre eller distangseˊreEtymology
fra fransk; av distanseSenses and Example Sentences
gå forbi, overgå (1)
Example
- distansere konkurrentene med 50 meter;
- i sporet distanserte nordmannen de andre
Set phrases
- distansere segta avstand fra noen eller noe
- distansere seg fra et synspunkt;
- han distanserte seg fra forhandlingene