Bokmålsordboka
dissimilere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å dissimilere | dissimilerer | dissimilerte | har dissimilert | dissimiler! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| dissimilert + noun | dissimilert + noun | den/det dissimilerte + noun | dissimilerte + noun | dissimilerende |
Etymology
fra middelalderlatinSenses and Example Sentences
- i språkvitenskap: gjøre to språklyder i samme ord eller ytring mer ulike når de er skilt av en eller flere mellomliggende lyder;jamfør assimilasjon (3)
- i fysiologi: bryte ned stoffer i en organisme