Bokmålsordboka
dissenter
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en dissenter | dissenteren | dissentere | dissenterne |
Etymology
fra engelskSenses and Example Sentences
person med en politisk eller religiøs overbevisning som står i opposisjon til den offisielle;
Example
- når dissentere blir brakt til taushet