Article view

Bokmålsordboka

disputt

noun masculine

Inflection table for this noun
singular		plural
indefinite form	definite form	indefinite form	definite form
en disputt	disputten	disputter	disputtene

Etymology

fra fransk; av disputere

Senses and Example Sentences

hard replikkveksling, ofte om en bagatell

Example

komme opp i en disputt