Bokmålsordboka
diskontere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å diskontere | diskonterer | diskonterte | har diskontert | diskonter! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| diskontert + noun | diskontert + noun | den/det diskonterte + noun | diskonterte + noun | diskonterende |
Etymology
gjennom tysk, fra italiensk (di)scontare ‘avdra, avbetale’, av latin dis- og computare ‘telle, regne’; jamfør dis-Senses and Example Sentences
- regne om en framtidig verdi til nåverdi
Example
- å diskontere framtidige inntekter
- kjøpe eller selge et verdipapir før forfall (2, 2) mot diskonto (1)
Example
- muligheten for å diskontere veksler
- i overført betydning: ta på forskudd (2)
Example
- diskontere norsk seier;
- de begynte å diskontere en allianse mellom partiene