Bokmålsordboka
disjunktiv
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| disjunktiv | disjunktivt | disjunktive | disjunktive |
Etymology
av latin disjungere ‘spenne fra, løse, skille’Senses and Example Sentences
som innebærer atskillelse eller motsetning;
som ikke lar seg forene
Set phrases
- disjunktiv konjunksjonkonjunksjon (1) som grammatisk forbinder to sideordnede ledd, men som samtidig viser at de logisk utelukker hverandre
- den disjunktive konjunksjonen ‘eller’