Article view

Bokmålsordboka

verb

Inflection table for this verb
infinitive	present	past	present perfect	imperative
å dimittere	dimitterer	dimitterte	har dimittert	dimitter!

Inflection table for the participles of this verb
perfect participle				present participle
masculine / feminine	neuter	definite form	plural	present participle
dimittert + noun	dimittert + noun	den/det dimitterte + noun	dimitterte + noun	dimitterende

av latin di- og mittere ‘sende’; jamfør di- (

gi fri etter avsluttet militærtjeneste
Example
- soldaten ble dimittert
sende hjem;
slippe fri
Example
- bli dimittert fra legevakten;
- de arresterte ble dimittert etter avhøret